Hivas, hopp og farvel!

Bourre iđit, hopp og hallo!
Vel, vel, mine gode, morosame vener.
Dette er altså mitt siste reisebrev!
No hoppar eg vidare,
og leiter etter nye eventyr ute på vidda.

Det har vore så fint å bli kjend med dykk.
Eg kjem til å sakne dykk, alle saman.
Men kven veit, kanskje vi møtest igjen ein gong?

Heilt til slutt lurer eg på korleis det gjekk med alle ungane og Cebo.
Kom dei seg trygt heim til slutt?

GOD JUL, mine vener!
Hivas, hopp og farvel!
Ein lang og varm vinterpelsklem
frå dykkar bourre olmmái og reisefølge,
Haren Njoammil

Snøballkrig!

Hopp og hopp alle saman!
De vil ikkje tru kva som har skjedd!
Eg møtte mine gode vener Inger, Mikkel og Čebo igjen.
Vi hadde snøballkrig mot sjølvaste Čáhcerávga!
Grøss og gru, Čáhcerávga er ganske skummel.
Eg var litt redd, eg kjende at hjartet mitt banka veldig raskt.
Men heldigvis gjekk det bra til slutt.

Eg fekk helse på alle venene til Inger og Mikkel.
Dei var snille og modige, alle som ein.
Og veldig gode på å kaste snøball!
Lurer på kor dei har lært det?

Forresten var ein anna ven av meg med i snøballkrigen, ei ekte skjelpadde.
Ho har eg kanskje ikkje fortalt dykk om før?
Skjelpadda bur også her ute på vidda,
men eg anar ikkje korleis ho har kome seg hit.
Kanskje de har nokon gode forslag?
Korleis trur de at skjelpadda har kome seg heilt ut hit på den kalde vidda?

Vel, vel, vener!
No skal eg og skjelpadda spele kort, vri-åttar.
Det er utruleg kjedeleg, for skjelpadda er så treig.
Ho bruker ein time berre på å bestemme seg for kva kort ho skal leggje ut.
Så eg pleier å spele kabal medan ho tenkjer.
Det blir nok hyggeleg.
Skal de spele nokon morosame spel i jula?

Hivas, hopp og farvel
ein lang og varm snøkvit vinterpelsklem
frå dykkar bourre olmmái
Njoammil

Ein song om mine vener!

Bourre iđit alle mine gode, snille vener.
No har eg skrive reisebrev i mange dagar.
Eg har fått så fine, kloke, morosame og rare svar frå alle dykk der ute. Takk!

Kva gjer de i dag?
Eg hoppar av garde i tunellen.
Lurer sånn på kor den endar …

Medan eg hoppar så syng eg på ein liten song eg har laga om dykk,
alle mine gode vener over heile landet!
Den går sånn:

Haren hoppar høgt og langt,
mens bjørnen er i dvale.
Haren skriv på reisebrev
Med Bjørnsletta og Dale!

Vågen, Bud og Måseide,
Trudvang, Lommedalen!
Reven helsar alle, mens han
svinsar stolt med halen.

Nøklevann og Tvedestrand,
og Fjordtun, Stjetne, Nesøy!
Den vesle fluga helsar òg,
mens ho tar seks-knes knebøyg

Og ei lita hemmelegheit til alle dykk som følgjer med:
Eg trur eg byrjar å nærme meg enden av tunellen.
Eg synest liksom eg kan kjenne det på meg …

Gler meg til å skrive med dykk igjen, alle som ein.
Ta godt vare på kvarandre.
Hivas, hopp og farvel!
Varm pelsklem
frå dykkar bourre olmmái
Haren Njoammil

Hurra!

Buorre iđit!
Hopp, hopp, hei og hopp!
Eg er så glad.
Inger Mikkel og Čebo har funne venene sine!
Det har mange av dykk fortalt meg her i reisebrevet.
Hurra!


Eg drog straks av garde til dyrelandsbyen
for å fortelje dei gode nyheitene til dei andre dyra.
Dársi hoppa høgt av glede.
Så høgt at han nesten fekk hofta ut av ledd.
Fluga gav seks high-five med seg sjølv,
ein high five for kvart bein.
Ugla ropte eit høgt gledes-UHU-HU.
Eit så høgt UHU-HU at det bles ut lyset i alle lyktene som Rieban har stole.
Og Rieban, de kan vel gjette kva han gjorde?
Han reiste seg opp og sa stolt:
«Det hadde Inger og Mikkel aaaaaaaldri klart utan mi hjelp!»
For ein dag.

Kva likar de å gjere når de skal feire noko fint som har skjedd?
Roper de også UHU-HU?

Vel, vel, vener!
Ta godt vare på kvarandre!
Hivas, hopp og FARVEL!
Ein varm klem frå dykkar
gode olmmái på vidda,
Haren Njoammil

Fleire vener på vidda

HIPP HOPP, SIPP SOPP!
Mine kjære vener!
Veit de kven eg møtte på i dag?
Eg møtte på to andre gode vener av meg: Garjá og Skire!
Dei fortalde at dei hadde møtt på Inger og Mikkel og Čebo.
Puh! Då vart eg glad.

Og no er eg så spent … Kor er Inger, Mikkel og Čebo no?
Det går rykte blant dyra på vidda om at dei nærmar seg venene sine …
Håper det!

Garjá og Skire er søskenbarn.
Garjá er veldig snill, men kan vere litt nebbete.
Ho er dessutan litt lettlurt,
og blir av og til lurt trill rundt av reven.
Og så er ho ganske rotete.
Garjá ELSKAR peanøtter.
Men berre peanøtter utan salt!
Fuglar toler ikkje salt så godt, forstår de.

Skire er veldig trufast og snill.
Ho er litt lurare enn Garjá,
og pleier å gi Garjá gode råd,
slik at ho ikkje blir lurt av reven.
Skire ELSKAR alt som er skinande.
Ho flyg rundt og samlar på alt som skin,
og legg det i reiret sitt.
Ho likar å rydde og pynte!
Kanskje ho pyntar til jul?

Kva med dykk – er de rotete som Garjá, eller ryddig som Skire?

Og er det kråker og skjorer der de bur?
Pleier de å snakke med dei?
Eller gi dei nøtter utan salt?

Vel, vel, GODE vener!
Kokvarme vinterpelsklemmar
frå dykkar olmmái
Njoammil

God helg!

Då er det helg igjen. Ah! Herleg.
Eg hoppar rundt, både over og under bakken.
Då eg hoppa fordi den vesle bygda, såg eg noko rart. Nokon hadde kledd på seg laken og hadde lys i håret og i hendene. Dei gjekk etter kvarandre og song Sankta Lucia! Leikte dei spøkelse, kanskje? Eller skulle dei sanke lys?

Håper uansett de får ei fin helg – kvar einaste ein av dykk snille, gode vener. Det har de fortent!

Bilde haren

Vi snakkast igjen på måndag.

Mange varme vinterpelsklemmar
dykkar olmmái
haren Njoammil

Fluge med truge

HOPP!
Gode vener!
Korleis går det?
Og er det nokon som kan fortelje korleis det går med Inger, Mikkel og Čebo?

Eg laga eit lite dikt av noko morosamt som skjedde meg i dag:

Eg møtte på ei fluge
som hadde på seg ei bitte lita truge.
Fluga var kry,
men eg sa: Fluge! Du treng ikkje truge, du som kan fly!
Då sa fluga: Joda! Eg treng den likevel,
for eg trakkar rundt med truga på snøfnugga som fell.

Bloggert

Ja, så sånn går dagane her på vidda.
Kan ikkje de lage eit dikt til meg om noko morosamt som de har gjort i det siste?

Vel, vel gode vener.
Nuss og tjohei,
no dreg eg vidare!
Ein varm klem
frå dykkar bourre olmmái
Haren Njoammil

Eventyret om…

Buorre iđit, hei og hopp gode venar!

Har de ein fin dag?

Eg høyrde de møtte min ven, reinen Dársi, i går.

Fekk de høyre mange eventyr?

Liker de eventyr?

Eg lurer på om det finst nokre eventyr om harar.

Tenk om nokon fann på eit eventyr om meg!

Kva skulle det handla om? Korleis eg fekk dei vakre, lange øyra mine?

Eller kvifor eg kan hoppe så høgt?

No skal eg ut i snøen og byggje eit hoppeslott.

Der skal eg hoppe kjempehøgt!
Ein varm vinterklem frå
dykkar bourre olmmái, 
Njoammil

Stolt av ein hale! 

Buorre iđit alle saman!
Takk til alle som har fortalt kor Inger, Mikkel og Čebo er.
Dei har altså møtt Rieban!
Rieban er ein luring og ein skrytepave, men han er snill.
Joika Inger reven sin joik?
Skal eg fortelje dykk kva teksten i reven sin joik handlar om?

På samisk går den sånn: «Riebana go, fiškahalada seibbiin go».
På norsk betyr det: «Reven svinsar og svansar med halen sin»
Reven er veldig stolt av den flotte halen sin!


Er de stolte av halane dykkar?
Eller er det noko anna de er stolte av?
Eg er stolt fordi eg klarte å ta baklengs salto i dag.
Eg datt riktignok pladask i snøen, men det var eit heilt nydeleg pladask!

Lurer på om Inger og Mikkel og Čebo har møtt på fleire dyr i dyrelandsbyen.
Kanskje dei har møtt min ven, den pensjonerte reinen Dársi?

Vel, vel, vener!
Det er alltid så fint å skrive med dykk.
Vi snakkast snart igjen!
Mange vinterpelsklemmar frå
dykkar olmmái
Njoammil

Kor er det de er alle saman?

Buorre iđit, hei og hopp alle der ute!! 

Men … kor er eigentleg der ute?  
Kor er det eigentleg de bur, alle saman?  
Under ein stein?  
I eit reir på ei grein?  
Under ein sopp?  
Nedi ein kopp?  
Bakom ein sko?  
Oppi ein do? 

Eg lurer på kor Inger, Mikkel og Čebo er no.  
Har de sett dei kanskje?  
Vil de fortelje meg kor dei er og korleis det går med dei?  

Eg har hoppa rundt i tunellen som den engelske kaninen Millibeth grov.  
Eg har enno ikkje funne ut kor den endar.  
Den er så lang!  
Lurer på kor Millibeth er akkurat no?   
Kanskje ho er i London?  
Kanskje ho har grave ein ny, lang tunell der,  
og hoppar rundt rett under palasset til Kong Charles!  

Er det ikkje fint at vi kan tenkje på kvarandre,  
sjølv om vi ikkje er på akkurat same plass heile tida?
Sånn er vi liksom litt på same plass likevel.  

Vel, vel, vener! 
Håper de får ein fin dag,  
uansett kor de er! 

Hivas, hopp og farvel!  
Stor mjuk klem  
frå dykkar reisande ven, 
Haren Njoammil 
❤